Hvordan lever maten min?
Norge
NBEN

Kylling · Bevegelsesfrihet

Hvor mye plass har en slaktekylling?

Sist oppdatert: november 2026

Vanlig: opptil 36 kilo levende fugler på hver kvadratmeter. Lengst framme: Økologisk (Debio, Ø-merket). Svakest: Lovens minstekrav for fjørfe og Dyrevernmerket (kylling).

Hvorfor det er slik

Etter loven er standarden 25 kg kyllinger per kvadratmeter, og 36 kg for gårder i et anerkjent velferdsprogram. Nortura oppgir 34,1 kg som gjennomsnitt ved slutten av et innsett i 2025. Dyrevernmerket tillater 25 kg, og opptil 30 kg i særlige tilfeller. Økologisk produksjon er begrenset til 21 kg i faste hus, men et mobilt hus på opptil 150 m² kan gå opp til 30 kg.

Hva merkene sier

MerkeordningTrinn
Lovens minstekrav for fjørfe1-2 trinn 1 garantert (Reise seg og legge seg ned igjen); opptil trinn 2 avhengig av gården
Dyrevernmerket (kylling)1-2 trinn 1 garantert (Reise seg og legge seg ned igjen); opptil trinn 2 avhengig av gården
Økologisk (Debio, Ø-merket)2-3 trinn 2 garantert (Snu seg og strekke på hele kroppen); opptil trinn 3 avhengig av gården
Slik leser vi trinnene
  1. Reise seg og legge seg ned igjen.
  2. Snu seg og strekke på hele kroppen.
  3. Gå rundt uten å være i veien for noen.
  4. Løpe og leke.

Trinn 1: Reise seg og legge seg ned igjen.

Gjelder for: Lovens minstekrav for fjørfe og Dyrevernmerket (kylling)

Etter loven kan norske kyllinger stå tett sammen mot slutten av oppfôringen: 25 kg levende fugler per kvadratmeter som standard, opptil 36 kg i et anerkjent velferdsprogram. Dyrevernmerket teller også her med den nedre enden av spennet sitt, fordi merket kan tillate 30 kg og også kan la en gård klare seg uten luftegård.

Forskrift om hold av høns og kalkun § 35a: standard tetthet høyst 25 kg/m²; produsenter i et velferdsprogram som Mattilsynet har godkjent, kan gå opp til 36 kg/m², og over 33 kg gjelder tilleggskravene i vedlegg 2 og 3. § 35b: tillatt tetthet følger poengsummen for fotsåleskader i de forrige innsettene, og en produsent som er ny i programmet, starter på 34 kg/m². Norturas rapport for 2025 sier at tetthetsgrensen er 36 kg/m², og oppgir 34,1 kg/m² som gjennomsnitt ved slutten av et innsett i 2025 (tall fra selskapet). Vår egen utregning: med de 1,6 kg en fugl veier ved slakting i Norturas saktere voksende rase, er 36 kg omtrent 22 fugler på én kvadratmeter; vekten varierer med rasen. Skalaen setter 33 kg/m² og mer på trinn 1, mer enn 25 og mindre enn 33 kg/m² mellom trinn 1 og 2, og opptil 25 kg/m² på trinn 2. Når de samme fuglene alltid har luftegård på dagtid, teller mer enn 25 og mindre enn 33 kg/m² som trinn 2. Et unntak som noen gårder kan bruke, teller som den nedre enden av en rad. Loven krever ingen luftegård for slaktekylling, så raden for loven går fra 1 til 2. Dyrevernmerket går også fra 1 til 2: kriteriene 2.1.1 tillater 30 kg/m² etter godkjenning, og 2.6.1 lar en gård søke om å klare seg uten luftegård av bygningstekniske årsaker. Ingen tekst hindrer at én gård får begge deler. Begge radene teller på trinn 1. Økologisk produksjon er ikke på dette trinnet, fordi de mobile husene med opptil 30 kg/m² må ha luftegård (se trinn 2).

Trinn 2: Snu seg og strekke på hele kroppen.

Gjelder for: Økologisk (Debio, Ø-merket)

Mulig på noen gårder, ikke garantert: Lovens minstekrav for fjørfe og Dyrevernmerket (kylling)

Den vanlige grensen i loven og hos Dyrevernmerket, 25 kg per kvadratmeter, ville vært dette trinnet: fuglene kan snu seg og strekke seg. Økologisk produksjon er her med den nedre enden av spennet sitt: de mobile husene kan ha opptil 30 kg, og fuglene må ha luftegård. Loven og Dyrevernmerket garanterer ikke dette trinnet, fordi loven tillater 36 kg i et velferdsprogram og Dyrevernmerket kan tillate 30 kg og et hus uten luftegård.

Kriteriene til Dyrevernmerket for slaktekylling 2.1.1: høyst 25 kg/m²; opptil 30 kg/m² kan innvilges i særlige tilfeller hvis gården har andre store velferdstiltak utover merkets minstekrav. Vedlegg 3 legger til vaglelengde på minst 2,5 m og plattformer på minst 2,5 m² per 1 000 fugler. Forskrift om hold av høns og kalkun § 35a: 25 kg/m² som standard. Opptil 25 kg/m² er trinn 2 på skalaen, men en rad teller på det laveste nivået unntakene åpner for, så loven og Dyrevernmerket viser trinn 2 bare som den øvre enden av spennet sitt. Økologisk: gjennomføringsforordning 2020/464 art. 15(6) lar mobile hus med et gulvareal på høyst 150 m² ha opptil 30 kg/m². Forordning 2018/848 vedlegg II del II 1.9.4.4(d) og (e) gir fuglene tilgang til uteareal i minst en tredjedel av livet, og tilgang på dagtid når forholdene tillater det. Mer enn 25 og mindre enn 33 kg/m² med garantert luftegård på dagtid er trinn 2 på skalaen, så økologisk produksjon går fra 2 til 3. Norge følger EUs regler for økologisk produksjon gjennom EØS-avtalen.

Trinn 3: Gå rundt uten å være i veien for noen.

Mulig på noen gårder, ikke garantert: Økologisk (Debio, Ø-merket)

Økologiske faste hus er begrenset til 21 kg per kvadratmeter med 4 m² utendørs per fugl, og det er dette trinnet. Mobile hus kan ha opptil 30 kg, så økologisk produksjon når trinn 3 bare som den øvre enden av spennet sitt.

2020/464 vedlegg I del IV punkt 4 (21 kg/m², 4 m² utendørs i faste hus, 2,5 m² i mobile hus) mot art. 15(6) (opptil 30 kg/m² i mobile hus på opptil 150 m²). Opptil 21 kg/m² med luftegård er trinn 3 på skalaen. Om norske økologiske gårder bruker mobile hus, er ikke undersøkt (ikke bekreftet).

Videoer

Videre lesning

Kilder

Mer om dette